De rødgrønne lovet oss BPA!
Et av de viktigste løftene til tusenvis av funksjonshemmede i Soria Moria-erklæringen er brutt.
Regjeringen lovet etter forrige valg en styrking av ordningen med Borgerstyrt Personlig Assistanse (BPA). Når skal alle vi som er i behov av BPA kunne puste ut og senke skuldrene?
Mange har jobbet for rettighetsfesting av BPA i årevis. Helt siden forrige århundre. BPA har nå vært en kampsak i Norges Handikapforbund og andelslaget ULOBA i mer enn 17 år. Det er skammelig lenge. Vi ber faktisk bare om retten til å velge frihet!
Per i dag er det slik at alle norske kommuner har plikt til å ha BPA, som en av mange tjenester, men den enkelte borger har ikke rettskrav på det frigjøringsverktøyet BPA faktisk er.
Nå setter jeg min lit til at Høyre med Erna Solberg i spissen, når valget vinnes, er tøff nok til å skjære i gjennom og får på plass en rettighet som vil få enormt stor betydning for tusenvis av norske borgere.
Les gjerne selv dette historiske tilbakeblikket (riktignok ikke helt komplett), så kan du jo selv bedømme om denne saken er pinlig for våre folkevalgte:
Inns. S. nr. 99 – 2000-2001 fra Stortinget
”kvaliteten i større grad må bestemmes av den enkelte bruker selv. Dette gjelder både institusjonsomsorg og hjemmetjenestene. Hjemmetjenestene må etter flertallets mening i større grad administreres av den enkelte bruker selv, betalt av det offentlige etter en på forhånd fastlagt vurdering om behovet gjort i samarbeid mellom bruker og omsorgsansvarlig.”
Komiteens flertall gir uttrykk for:
”Det viktigste er allikevel alltid at den som mottar, og skal motta, slike tjenester settes i sentrum, og at brukerens medvirkning og behov blir gitt avgjørende vekt.”
Det pekes på at:
”det er særlig viktig at omsorgstjenestene og hjelpetiltak uansett behov, er utformet slik at den enkelte så langt mulig kan føre et aktivt og selvhjulpent liv. Helt siden 1981 har målsettingen for politikken for funksjonshemmede vært full deltaking og likestilling i samfunnet. Flertallet vil understreke at det skal være det grunnleggende prinsipp når hjelpetiltak skal utformes, og legger vekt på at det ikke må velges tiltak som begrenser den funksjonshemmedes valgmuligheter, alene basert på økonomiske betraktninger.”
NOU-2001:22 Fra Bruker til borger
I denne NOUen konkluderes det blant annet med at myndighetene må ta i bruk tiltak i form av
”sterkere rettigheter og kvalitet for brukerne i sosial- og helsetjenestene”
Dette for å rette opp den forskjellsbehandlingen funksjonshemmede utsettes for. Utvalget foreslo i denne sammenheng følgende:
”Etter utvalgets mening bør personer med funksjonsnedsettelser ha et rettskrav på sosial- og helsetjenester som ikke bare dekker nødvendige behov, men som sikrer mulighet for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og mulighet for aktiv deltakelse i samfunnslivet. Det bør være mulig å formulere klarere krav til kvalitet og omfang, og å gi den enkelte en større rett til selv å bestemme typer av hjelpetiltak.”
St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer – Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne
Tilråding fra Sosialdepartementet av 13. juni 2003, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)
Det vises her til at:
”BPA fører til større selvbestemmelse, økt likestilling og høyere livskvalitet for brukerne” og at ”Erfaringene med brukerstyrt personlig assistanse tilsier at brukerstyring og brukermedvirkning bør kunne nyttes i langt større utstrekning i ulike tjenester som tilbys personer med nedsatt funksjonsevne.”
St.prp. nr. 64 (2003-2004) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2005 (kommuneproposisjonen)
Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 11. mai 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)
Oppfølging av St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer
Sosialdepartementet foreslo i St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer en lovfesting av brukermedvirkning på kommunalt nivå for personer med nedsatt funksjonsevne. Under behandling av meldingen vedtok Stortinget å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om lovfesting av kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sosialdepartementet vil i 2004 sende ut et høringsnotat.
Sosialdepartementet setter i verk ulike tiltak for å heve kompetansen hos personell i kommunene som arbeider med personer med nedsatt funksjonsevne. Det skal iverksettes et 2-årig program som stimulerer til en bedre tilrettelegging av det kommunale tjenestetilbudet til familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Programmet skal stimulere til erfaringsutveksling mellom kommunene. Inkludert i satsingen er et opplæringsprogram for å heve kompetansen hos de i kommunen som har mest kontakt med disse familiene. Satsingen skal inngå som en del av oppfølgingen av avtalen mellom regjeringen og Kommunenes Sentralforbund knyttet til utvikling av pleie- og omsorgssektoren. Det skal også iverksettes et 3-årig program for kunnskapsoppbygging rettet mot ansatte som arbeider med eldre utviklingshemmede. Et nasjonalt kompetansemiljø med nasjonale fagutviklings- og formidlingsoppgaver på området utviklingshemmede skal etableres. Kommunene vil gjennom kompetansemiljøet kunne dra nytte av erfaringer i andre kommuner og få veiledning og tilgang på forskning og fagutvikling. I tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) vil Sosialdepartementet foreta en utredning av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Utredningen skal se nærmere på rettighetsfesting for brukerne, tjenestenes omfang og innhold, samt ulike modeller for statlig medfinansiering.
St.prp. nr. 60 (2004-2005) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2006 (kommuneproposisjonen)
Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 13. mai 2005, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)
15.5.12 Brukerstyrt personlig assistanse
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, fattet Stortinget følgende vedtak:
”Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for Stortinget om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) der rettighetsfesting for brukerne, tjenestens omfang og innhold samt ulike modeller for statlig medfinansiering utredes. Saken legges fram i inneværende stortingsperiode.”
Et samlet Storting ønsket i 2005 å rettighetsfeste BPA. Saken skulle ut til høring på sommeren og Stortingsbehandles ut på høsten. I Statsbudsjettet for 2006 ble det varslet at BPA skulle bli en individuell rettighet.
I statsbudsjettetet sa regjeringen:
“.. Ut fra de positive erfaringene med brukerstyrt personlig assistanse, foreslår departementet å endre Lov om sosiale tjenester slik at alle som fyller de alminnelige vilkår for tjenester og har behov for omfattende tjenester, får rett til å få hele eller deler av bistanden organisert som brukerstyrt personlig assistanse.”
Videre:
St.prp. nr. 1 (2005–2006) Helse- og omsorgsdepartementet – side 233-235:
Anmodningsvedtak nr 523 (2004–2005) av 16. juni 2005
Ved behandlingen av St.meld. nr. 40 (2002–2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, ba Stortinget Regjeringen fremme en sak for Stortinget om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse jf. Innst. S. nr. 162 (2003–2004). Saken ble fremmet og omtalt i Kommuneproposisjonen for 2006 (St.prp. nr. 60 (2004–2005). Stortinget vedtok følgende:
«Stortinget ber Regjeringen følge opp vedtaket om å legge fram en sak om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) der rettighetsfesting for brukerne, tjenestens omfang og innhold samt ulike modeller for statlig medfinansiering utredes. Saken skal legges fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2006»
I juli 2007 sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut på høring forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Høringsfristen var 01.11.2007, og under Høringsstatus står det fortvilende nok fortsatt: Denne saken er under behandling.
St.prp. nr. 57 (2007-2008) Kommuneproposisjonen 2009;
”15.7.10 Brukerstyrt personlig assistanse
Saken om sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har vært på en omfattende høring. Det har kommet inn over 200 høringssvar, som reiser flere omfattende problemstillinger. Høringen reiser viktige prinsipielle og praktiske spørsmål som må løses før et lovforslag kan fremmes for Stortinget.”
Det er jo nesten til å grine av, for fra denne prp-en kan vi lese:
St.prp. nr. 68 (2008-2009 Kommuneproposisjonen 2010)
“7.9.7 Harmonisering av den kommunale sosial- og helselovgivningen (Bernt-utvalget) og Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Som en del av oppfølgingen av forslagene i NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten, Samordning og samhandling i kommunale sosial- og helsetjenester, er Helse- og omsorgsdepartementet i gang med å utarbeide et lovforslag om ny lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene. Arbeidet omfatter en harmonisering av reglene i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven, med unntak av sosialtjenesteloven § 4-5, kapittel 5 og kapittel 5A. Det videre arbeidet med lovforslaget avhenger av innholdet i den varslede samhandlingsreformen, som etter planen skal legges fram for Stortinget før sommeren.
Også spørsmålet om lovfesting knyttet til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) utsettes i påvente av at forslag til samhandlingsreformen er lagt fram for Stortinget.”
Og her lanserer de rødgrønne løftebruddet.
Det er altså en samhandlingsreform (Bernt-utvalget) som er årsaken til at årene går, og at vi ligger mer enn ti-år bak Sverige når det gjelder trygghet for tusenvis av norske borgere!
BPA er avgjørende for at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne leve selvstendige og verdige liv og få delta likeverdig i samfunnet. I kommuneproposisjonen skriver nå regjeringen at de går bort fra løftene, gitt i Soria Moria-erklæringen.
”Også spørsmålet om lovfesting knyttet til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) utsettes i påvente av at forslag til samhandlingsreformen er lagt fram for Stortinget,”
kan vi lese.
Vi får heldigvis noen ganger litt drahjelp i kampen for rettighetsfesting, og Riksrevisjonen har i år kritisert departementene for ikke å følge opp lovordene fra forrige handlingsplan (Riksrevisjonens rapport om funksjonshemmedes adgang til samfunnslivet). Det går jo an å håpe at det kan være til hjelp..
Vi skriver altså 2009 og rettighetsfestingen av BPA er fortsatt ikke på plass!
Det er en kjent sak at Norge alltid er senere ut enn Sverige. Faktum når det gjelder borgerstyrt personlig assistanse er at svenskene har hatt den lovfestede retten og tryggheten fra 1994 – altså i femten år allerede! I Sverige er det ca 15 000 innbyggere som kan benytte frigjøringsverktøyet BPA. I Norge er det ca 3 000 personer som nå har BPA, og skremmende mange av dem har kjempet med nebb og klør i årevis for å få lov til å styre sitt eget liv.
Poenget med BPA er at borgere med assistansebehov skal kunne styre sitt eget liv, på lik linje med borgere uten assistansebehov. BPA betyr at man kan få nødvendig assistanse når og hvor man ønsker og trenger det, til det en har behov for, og det av assistenter man selv har valgt å samarbeide med.
BPA er nøkkelen til frihet og til et liv uten helse- og sykdomsfokus. Med BPA kan funksjonshemmede være yrkesutøvere, ektefeller, foreldre, studenter, gode naboer og tillitsvalgte i borettslaget. BPA er funksjonshemmedes vei bort fra et livslangt forhold til helse- og omsorgspersonell og over i en hverdag med praktisk assistanse.
Hensikten med BPA er at folk med assistansebehov skal få mulighet til å LEVE og å delta i samfunnet. Hensikten md BPA er at Jonas på 21 år skal kunne gå på kino etter endt forelesningsdag om han vil. Vitsen med BPA er at Monica på 43 å selv skal bestemme når hun vil følge sine tenåringsbarn til korpstrening. Poenget med BPA er at 18 år gamle Ola selv kan bestemme når han vil rydde på hybelen og ta seg en tur til Roskildefestivalen.
Jeg og mange med meg vet at det er penga som rår, og at likeverd og livskvalitet stort sett er begrep som mange politikere og beslutningstakere liker å krydre festtalene sine med. Men vi må jo tro på at våre politikere vil oss vel, og at de er i stand til å ta fornuftige avgjørelser når løsningen ligger på bordet foran dem!
Selvsaget er det billigere å tvinge Jonas, Monica og Ola inn i samme omsorgsghettoer med felles kommunal kjøttkakefóring på torsdager og faste dusjedager og leggetider. Selvsagt er det billigere.
Men det er heldigvis ikke lov til slikt lenger!
Makan til sendrektighet, beslutningsvegring og mangel på vilje, er det lenge siden jeg har fått demonstrert! Dette er pinlig.
Mitt forslag til Høyre og resten av den borgerlige fløyen:
Gi oss valgfrihet, la oss få ta ansvar, gi oss tilgang til frigjøring, gi oss trygghet. Løft BPA ut av Sosialtjenesteloven og lag heller en egen Assistanselov (slik Sverige har). Utkast til en Assistanselov foreligger allerede.
En ekstrabonus ville vært at verktøyet BPA da ville distanseres fra helse- og sykdomsfokus, og over til service og assistanse.
Før forrige valg tok jeg kontakt med alle politiske partier. Alle gikk inn for rettighetsfesting av BPA.
En hel valgperiode har gått uten at vi kommer på linje med Sverige.
Selv den tynneste kake har to sider, fortalte min mor meg for et levd liv siden.
Når politikere og byråkrater vurderer BPA, går oftest kostnader før menneskerett. Men i dette regnestykket er de heller ikke i stand til å se begge sider av ligninga.
BPA har en betydelig inntektsside. En person som kan arbeide i stedet for å være hjemme eller på institusjon, vil spare samfunnet for uføretrygd og tilføre skatteinntekter. Dette vil gi et tosifret milionbeløp på plussiden i samfunnsregnskapet i løpet av et yrkesliv.
For andre vil BPA bety at omsorgspersoner kan ta arbeid utenfor hjemmet. Også det en betydelig gevinst.
Men det viktigste, samfunnet er til for alle mennesker, uansett individuelt varierende fysiske og kognitive funksjoner. Et velferdssamfunn er lite verdt hvis det bare omfatter prioriterte grupper, les – A-4-innbyggerne.
Terje Marøy
PS! ULOBAs BPA
Jeg har notert meg at enkelte byråkrater har stilt seg kritisk til det ikke-kommersielle samvirkelaget ULOBAs BPA. Hva kan grunnen være? Tidligere het det at den som har skoen på vet hvor den trykker. ULOBAs BPA er utviklet av mennesker med assistansebehov. De har reformert hele tenkningen og kommet fram til et verktøy som er frigjørende.
Hva skulle tilsi at mennesker uten assistansebehov skulle klare dette bedre?
Inge Lønning sier det slik: Det verste du kan gjøre mot et menneske er å frata det ansvar og begrunne det i omsorg.