Vampus’ brev til Høyres stortingsgruppe

Jeg bryr meg ikke om kampanjer, spesielt ikke bloggkampanjer der bloggere oppfordres til å skrive nærmest likelydende innlegg om samme sak, f.eks “Nei til Datalagringsdirektivet” (DLD).

Det har vært en pest fra den ene blogger til den andre, fra partier av alle farger. Felles er at man utgir datalagringsdirektivet for noe annet enn det er, at man er skyldig inntil det motsatte er bevist, at nettsteder man besøker skal lagres, i det hele tatt at det er noe prinsipielt nytt ved dette direktivet.

Dertil kommer EU-motstanderne, de som ellers ikke ville gått av veien for kontroll med alt som går over landegrenser, de vil ha KAMP mot datalagringsdirektivet, fordi det det er enda et bevis på ondskapen i EU.

Selvfølgelig tviler Høyre her. Høyre vil ha en god grunn hvis man skal gå mot et direktiv fra EU med EØS-veto.

Jeg anbefaler varmt George Goodings blogginnlegg FOR DLD, samt spesielt Vampus siste innlegg MOT DLD. Disse er en fryd å lese, og de setter ting på plass, på hver sin måte. Fine, saklige innlegg, uten løgner og fordreielser, til å gjøre seg opp en mening av.

Så mangler vi bare Regjeringen, og en utredning av hva et norsk nei vil bety for EØS-samarbeidet. Det er kanskje ikke avgjørende, men kanskje et vesentlig moment, tross alt. Det er Regjeringens ansvar å klargjøre dette før vi tar en beslutning. Dessverre har vi ingen mulighet til å diskutere dette med EU uten først å måtte nedlegge veto. Vi er ikke medlem og har verken talerett eller stemmerett på vårt eget kontinent. Vi er bare helt med, eller vi skyter med skarpt, som mot en fiende. Sistnevnte har aldri skjedd. Vi aner ikke hvordan EU vil reagere på slikt, fra oss, som avtalemessig har forhåndsgodtatt nesten alt, uten reservasjoner. Et rungende ja til EU, og et grøssende nei til EØS, er mitt generelle standpunkt.

Som man ser, spesielt av Vampus’ artikkel, er datalagringsdirektivet meget tvilsomt. Det er ikke personvernets endelikt, det er ikke en skandale eller katastrofe, det bare dårlig. Det er for dumt, for teit, for unødvendig. La oss holde oss til to-tre måneder, ikke seks. Kanskje vi helt kan klare oss uten, men min personlige meninger at vi bør ha en felles europeisk standard på dette også. Hvor lenge skal trafikkdata hos internett/teleoperatørene spares før de slettes?

Det meste av trafikkdataene, men ikke alle, tas vare på for faktureringsbehovet. Hva med et direktiv som forlangte sletting etter høyst to-tre måneder? Eller hva med en norsk lov, en forgangslov i europeisk sammenheng, på personvernområdet, som påbyr sletting etter en viss tid? Vi er tafatte, vi går sjelden foran vi dilter etter og liker å være vrange år noen har tenkt før vi rakk det, spesielt EU. Vi anser ikke EU for å kunne fatte vettuge beslutninger. Det er i ryggmargen.

Datalagringsdirektivet er heller ikke “overvåking”. Det er snakk om at politi- og rettsvesenet skal kunne få hente ut disse dataene, spesielt hvem som brukte en IP-adresse på et bestemt tidspunkt, dersom det er grunn til mistanke om alvorlig kriminalitet. Det er ikke et arbeidsredskap for verken politiet eller byråkratiet. Det, ulovlig uthenting, vil eller må være en kriminell handling i seg selv, og det ville det kunne være under dette direktivet.

Siden et fravær av et datalagringsdirektiv neppe vil bety store eller prinsipielle forskjeller fra dagens praksis så vil et “nærvær” av samme heller ikke bety noe dramatisk. Det er der kampanjedeltakerne, de ihuga mostanderne, tar feil og roper ulv, ulv.

Men datalagringsdirketivet er idioti satt i system, totalt unødvendig og øker sjansen for brudd på privatlivets fred. DLD er foreldete tanker, basert på en virkelighet som ikke er der lenger. Vampus er spesielt flink til å påpeke dette.

Personvern er viktig, og spesielt er jeg opptatt av at det som skjer i en privat sfære skal forbli i en privat sfære inntil mistanke om alvorlig kriminalitet foreligger, herunder overgrep og misbruk. Heller ikke skal Staten, i sin daglige forvaltning, ha tilgang til sensitive private opplysninger. IPLOS er noe av det grusomste jeg har hørt om i den sammenheng. Det er tusen ganger verre enn datalagringsdireketivet. Joda, det har potensiale til å ramme like mange, over tid. Du tror det bare er “dem” som rammes, og du tar feil. IPLOS vil ta deg, snikende og sikkert.

Men det politiske engasjementet rundt IPLOS har vært nær det totale null. Det er symbolsakene som teller, og EUs datalagringsdirektiv er en glimrende symbolsak for mange. Mot EU og den store, stygge verden som vil diktere oss! Ikke dermed sagt at det er den mest graverende. Datalagringsdirektivet er altså, ja, jeg gjentar meg, uheldig, håpløst, unødvendig og dumt, men ingen egentlig verdig fanesak. Men den er omskapt slik, gjennom media og delvis gjennom blogger-”mediet”.

Men min klare oppfording til Høyre er den, at ta et nei denne gang, og våg konfrontere EU, nettopp fordi vi tror på EUs kraft og nødvendighet. Vi kan få flere med oss. Det skal gå an å mene mot, også etter at EU har besluttet, selv for oss “livegne”.

Les bloggeren George Gooding.

Les bloggeren Vampus.

Ikke les kampanjen Stopp Datalagringsdirketivet (eller joda, det gjør du, men ensidigheten der, og blant deres tilhengere, er den jeg forakter).

Tags: datalagringsdirektivet, Høyre, IPLOS