Hva skal vi med fedrekvote?
Jeg var på Østfold Høyres Årsmøte i helgen og der som så mange andre steder, diskuteres fedrekvoten. Et viktig tema som engasjerer mange, merker jeg.
Jeg tenker at det er mange gode argumenter for å fjerne kvoten og det er mange gode grunner for å beholde den, men hvor stor fordelingsnøkkelen skal være og om vi faktisk skal ha en slik, er bortkastet å diskutere før vi har selvstendig opptjeningsrett for fedre på plass. Hvorfor jeg tenker slik skal jeg si litt mer om.
Vi har ugjort de tingene som burde ha gjort, og vi har gjort de tingene som vi ikke burde ha gjort. (Charles E. Hummel)
Frihet og ansvar
Jeg tilhører den delen av Høyre som har stort fokus på vårt ideologiske grunnlag. For meg betyr verdier som frihet og ansvar mye, og ikke minst en erkjenning av at vi alle er forskjellig og derfor trenger fleksibilitet for å kunne ta det ansvaret vi ønsker å ta. Jeg har i mange år ønsket og bedt våre politikere om å legge til rette for at vi som familier kan få innrette oss slik vi mener er best, at det skal være fokus på muligheter og tilrettelegging, ikke tvang. Nå som jeg selv blitt politiker, er dette noe jeg syns er viktig å kommunisere, både internt i partiet når jeg føler vi går en feil vei, og ut til folk.
Jeg er ikke opptatt av om det er mor eller far som tar ut mest permisjon. Jeg er ikke opptatt av at far MÅ ta ut et minimum av permisjon. Jeg synes det er fint om han ønsker det, at familien ønsker det og at barna kan ha glede av fars tilgjengelighet, men jeg ønsker ingen regler som sier at han hvor mye han skal være hjemme. Jeg er imidlertid veldig opptatt av at det skal legges til rette for at begge kan ta ut permisjon med en fordelingsnøkkel hver enkelt familie finner mest hensiktmessig, fordi jeg tror at dette kan familiene fint finne ut selv.
Mitt fokus er at permisjonen er for barna, ikke for foreldrene, og det er i lys av dette jeg synes hele ordet federkvote sender ut gale signaler. Vi skal ikke kjempe for en fedrekvote, vi skal kjempe for en ordning til det beste for barna og hva som er til det beste for barna skal ikke defineres av staten, det skal vi som foreldre definere.
First things first, but not necessarily in that order (dr. Who)
Barn blir frarøvet tid med foreldrene
Hvis man som familie mener at barna profitterer på at far er mer hjemme, så skal det legges til rette for at han skal kunne være hjemme, men hvis det viser seg at dette er helt umulig å gjennomføre i praksis, så bør disse ukene overføres til mor. Hvis dette IKKE gjøres, så er det barna som lider. Det er barnet som får færre uker sammen med sine nærmeste omsorgspersoner, mor og far, og dette får de fordi staten mener at det er bedre at barnet settes i barnehage eller ut i annen omsorg, enn at den andre foreldren får ta den.
Det er mange grunner til at familier ikke kan ta ut denne såkalte fedrekvoten, og den viktigste er økonomi. Fordi far ikke har selvstendig opptjeningsrett så vil disse ukene som er avsatt for far være en praktisk illusjon for mange familier. Dette betyr i praksis at hvis mor er student, ufør eller av ulike grunner har vært i mindre enn 50% jobb før permisjonen, så får ikke familien den økonomiske kompensasjonen de trenger for å kunne opprettholde et anstendig inntekstgrunnlag. De får faktisk ingenting. Jobber mor i et lavtlønnsyrke så vil de få svært lav kompensasjon fordi hans lønn under permisjonen blir regnet ut i forhold til hva mor tjener.
Dette er svært, svært urettferdig og er altså utgangspunktet mitt når jeg sier at vi FØRST bør kjempe for selvstendig opptjeningsrett for far, SÅ kan vi diskutere en evt kvote forbeholdt far. Hvis vi skal diskutere denne kvoten først, og gjøre som sosialistene foreslår å øke denne, så kan vi komme til å sitte i en situasjon hvor vi reduserer den totale permisjonen, fordi ukene fedrene ikke kan ta ut de faller bort. De blir ikke ført over til mor, med det resultat at barna mister verdifulle uker sammen med de som står dem nærmest.
