Både politi og barnevernet er sentrale samfunnsinstitusjoner som skal ivareta den enkelte. Men politiet kommer gjerne inn når den kriminelle handlingen allerede er skjedd. Barnevernet har i liten grad mulighet til å bedrive forebyggende arbeide og hvem skal da ivareta barnets beste? De har jo krav på beskyttelse.

Utbetaling av erstatning til tidligere barnevernsbarn skjer i disse dager. En håndstrekning til de som ble sviktet av det offentlige hjelpeapparatet. Men har vi rutiner i det offentlige hjelpeapparat i dag som hindrer offentlig barnemishandling? Eller vil vi oppleve nye erstatningssaker i fremtiden?

Det er åpenbart et problem for et samfunn når de sosiale regler og holdninger vi alle ønsker og leve etter brytes av enkelte uten at de som utsettes for handlingene får den hjelp og støtte de behøver for å komme videre med sine liv.

Det snakkes så varmt om tilbakeføring til samfunnet etter endt soning. Men hva med de som utsettes for samme handlinger og må sone resten av livet i form av redsel for å gå alene i det offentlige rom eller får vanskeligheter med å knytte seg til andre

Det er grunn til å spørre om norsk kriminalpolitikk virker etter sin hensikt og om helse- og sosialtjenesten har de virkemidlene som kan forebygge seksuelle overgrep. Som samfunn er det en fallitt erklæring og kalkulere med at en prosent av våre medmennesker skal utsettes for grove krenkelser. Noen hver dag og andre over lang tid.

I artikkel 34 i barnekonvensjonen påtar Norge seg som land å beskytte barn mot alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk. For dette formål skal Norge særlig treffe alle egnede nasjonale, bilaterale og multilaterale tiltak for å hindre at noen:

• tilskynder eller tvinger et barn til å delta i enhver form for ulovlig seksuell aktivitet
• utnytter barn ved å bruke dem til prostitusjon eller andre ulovlige seksuelle handlinger
• utnytter barn ved å bruke dem i pornografiske opptredener eller i pornografisk materiale

Denne forpliktelsen har vi også kommunalt gjennom barnevernlovens paragraf 3-1 som sier at

Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer.

Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette.

Som lokalsamfunn må vi bli tydeligere på og gripe fatt i seksuelle overgrep som fenomen. Lage en helhetlig strategi for bekjempelse der man både vektlegger tverrfaglig, tverrsektoriell og nasjonalt perspektiv. Trygge lokalsamfunn kjennetegnes av at alle opplever en trygghet både i hjemmet og i det offentlige rom.

Mennesker som utsettes for seksuelle overgrep fortjener at samfunnet setter inn ressurser for å forebygge. Det er offeret vi må fokusere på og i mindre grad overgriperen. De vil aldri kunne være to likeverdige parter. Og la oss slutte å stakkarsliggjøre overgriperen. De vet hva de gjør.

Fredrikstad Høyre krever at kommunen følger opp sivilberedskapsloven og gjennomfører en ny risiko- og sårbarhetsanalyse. Fredrikstad kommune har i dag en samordnet plan for kriseledelse. Dagens plan, som bygger på “Riskiko- og sårbarhetsanalyse i Fredrikstad kommune” (av oktober 1998), ble siste gang behandlet av kommunestyret i 2002. Det er ti år siden og det er mye som har endret seg både lokalt, nasjonalt og internasjonalt i den perioden.

Oppdaterte beredskapsplaner og nødvendige ressurser er en inverstering i innbyggernes sikkerhet og trygghet. En oppfølging av lovkrav og pålegg bør være en selvfølge for kommunen. Økt terrortrusel og et mer sårbart og komplisert samfunn gjør det nødvendig å kvalitetssikre planverket. Sivilbeskyttelsesloven pålegger alle kommuner å utarbeide planer knyttet til risiko- og sikkerhetsanalyse. Dette analysearbeidet krever relativt beskjedne ressurser, men ble allikevel ikke prioritert i kommunebudsjettet for 2012.

Det er uklart om innbyggernes sikerhet og trygghet er godt nok ivaretatt med dagens planer og ressurser. Fredrikstad Høyre krever at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse og at kommunens krise- og beredskapsplan oppdateres på bakgrunn av analysen.

Fredrikstad Høyre er opptatt av å ha et sterkt og moderne forsvar av Norge som dekker dagens behov. Forsvarets behov skal ikke skyves til side av distriktspolitiske hensyn. Slik Fredrikstad Høyre ser det vil imidlertid Østfolds strategiske beliggenhet tilsi at Luftforsvaret har en base for kampfly på Rygge og at HV01 beholdes på Rygge.

Østlandsområdet er av stor strategisk betydning for Norge fordi de sentrale statsinstitusjoner befinner seg her og på grunn av den høye befolkningstettheten. Dette tilsier at det bør være minst en base for kampfly i dette området. Hensikten må være å sikre muligheten for alliert hjelp i en krise/krigssituasjon gjennom å hindre krenkelser av luftterritoriet.

En reduksjon eller flytting av HV01 vil kunne svekke Heimevernets evne til å fylle sine oppgaver. I en militær krisesituasjon vil det ikke være noen som kan erstatte Heimevernet. En nedleggelse vil også bety at erfaring og ekspertise som er opparbeidet gjennom årtier vil forsvinne.

Fredrikstad Høyre mener samfunnet må være villig til å betale for sikkerhet og trygghet. En nedleggelse av HV01 er et feil signal å gi.

Svært  mange av  innbyggerne har valgt å bo nettopp her ved Glommas munnig fordi de faktisk trives.  Til sammen er vi nesten 75.000 enkeltindivider.  Flertallet av disse vet selv hva som er best for seg og sine.

Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Vårt mål er en politikk som gir alle mennesker muligheten til å delta. Med Høyre skal enkeltmenneskers, familiers og lokalsamfunns frihet til selv å bestemme bli større. Høyre vil sette grenser for politikken og tydeliggjøre det personlige ansvar.

Samfunnsutviklingen gir utallige utfordringer.  Samtidig øker forventningene om at det offentlige skal løse mange av disse utfordringene; hvilket er en utfordring i seg selv.

Stadig flere oppgaver utføres av kommuner, fylker og stat. Det sier seg selv at dette vil bli krevende i lengden, ikke minst hva finansieringen angår, og de økonomiske konsekvenser dette vil ha.

De politiske løsningene gjenspeiler ulike ideologiske ståsteder; fra sterk statlig styring til frie markedskrefter.

Høyre vil hegne om enkeltmennesket og dets frihet til å velge selv, men har man behov for hjelp, skal man selvsagt få det.

Når det gjelder hvem som faktisk skal utføre de tiltagende oppgavene innenfor helse, omsorg og oppvekst, mener Høyre at man må åpne for flere alternativer.

Det offentlige vil neppe makte å klare dette  alene, selv om det er lovpålagt.

En av årsakene til uroen i EURO-sonen i sommer var nettopp at den velferdsmodellen enkelte land  hadde etablert, ikke lenger kunne opprettholdes. Man hadde rett og slett ikke råd.

Barnehageløftet ble innfridd med god hjel av private aktører. Kommunene hadde ikke klart dette alene.

Privat offentlig samarbeid må også kunne vurderes innenfor andre sektorer.

Regjereingen åpnet selv for dette i vinter.

I Adecco-saken  ble det avdekket kritikkverdige arbeidsforhold ved blant annet Ammerudlunden sykehjem. Dette ble behørig brukt som argument mot bruk av private aktører innen eldreomsorgen. Senere viste det seg at brudd på arbeidsmiljøloven også hadde forekommet på to kommunalt drevne alershjem i Moss.

Høyre er selvsagt imot den slags overtramp, uavhengig av om det er forårsaket av en privat bedrift eller en offentlig virksomhet.

Vårens avsløringer må dog ikke skremme fra å vurder andre løsninger.  Frivillige organisasjoner utfører en formidabel innsats, også innen omsorg.  Dette er et arbeid som Høyre vil støtte.

Når det gjelder bruk av private, er det ikke Høyres intensjon å gi kortsiktige profitthungrige aktører fritt spillerom. Finanskrisen gav oss en dyrekjøpt lærdom om hva som kan skje når markedskreftene løper løpsk.

Høyre har gjennom sin 127 årige historie bevist sitt sosiale engasjement. Dette vil vi viderføre.

Et samarbeid med private aktører vil kreve at det offentlige er tydelig i sine krav og spesifikasjoner, slik at ansvarsforhold m.m. klart avklares i kontrakter og avtaleverk.

Hva som kan privatiseres, må bli gjenstand for debatt.  Alternative eierforhold til bygg hvor kommunale tjenester tilbys, burde kunne vurderes. Å eie er billigere enn å leie. Sant nok, forutsatt at man også er i stand til å ta vare på eiendommen. Lang tids forsømt vedlikehold av offentlige bygg tyder på at kommunen ikke nødvendigvis er den beste eiendomsforvalter – ei heller utvikler.

Alternativer til offentlige tilbud vil berøre mange parter. Høyre respekter  selvsagt arbeidslivets parter og gjeldende avtaler.

Men, kommunestyret velges av byens innbyggerne, og det er overfor dem politikerne er ansvarlige hva tjenestetilbud og god økonomi angår.

Høyres fokus er på mangfold og frihet.  Høyre tror på individets evne til å bestemme selv. Sammfunnet bygges nedenfra. Det er også enkeltmennesket som stemmer. Godt valg!

Høyre, og da i særdeleshet Unge Høyre, kjemper med nebb og klør mot denne skolefruktordningen. Ikke fordi vi er motstandere av at barn og unge skal innta frukt i skoletiden, men fordi vi mener at dette er et ansvar foreldre og ungdom selv må ta, det er ikke et ansvar som skal pålegges skolene. Verken økonomisk eller praktisk.

Vi i Høyre er selvsagt opptatt av folkehelsen og at det skal gå godt med våre barn uansett hvilket utgangspunkt de har, men den største trusselen for folkehelsa er ikke manglende frukt, men barn og unge som faller utenfor, som ikke klarer eller er motivert til å fullføre skolegang, som mister mening i tilværelsen, mister troen på en fremtid. Mennesker som ikke får brukt ressursene som bor i dem lider, og det finnes ikke det eple I verden som kan motvirke dette. Høyre vet at det er en sammenheng mellom utdanning og helse, og det er dette ansvaret vi som politikere må ta. Vi må satse på kunnskap I skolen, mestring og en skole som er flink til å se og ivareta enkeltindividene – både lærere og elever.

Politikk handler om prioritering. Jeg ser ikke bort fra at noen skoler synes at epler og bananer er så viktig for skolehverdagen at de ønsker å prioritere avsatte midler til dette. Det er greit. Det som imidlertid ikke er greit er at en skole som trenger midler til etter- og videreutdanning skal få kastet epler etter seg istedenfor ressurser. Ingen skoler skal tvinges til å prioritere frukt fremfor lærere, slik Oppegård kommune har vært nødt til.

Kosthold er viktig for overskudd, læringsutbytte og generell helse, og viktigheten av dette må kommuniseres ut til våre barn og unge på en bedre måte enn vi klarer i dag. Ap og SV mener det er umulig å få til uten tvang. Jeg sier at vi skal ikke undervurdere ungdommene – de gikk tross alt i front da ”halve norges befolkning” gikk over fra å drikke sukkerholdig drikke til vann.
Det handler om hva man gjør, men også hvordan man gjør det.

Sissel Vedal

Listekandidat
Fredrikstad Høyres bystyreliste
Østfold Høyres fylkestingsliste

En av de sentrale forutsetningene for et velfungerende næringsliv er at infrastrukturen bedres. Jeg deler synet til avdelingsdirektør i NHO Tore Myhre som mener at det må prioriteres prosjekter innen fire kategorier. Disse er byområder, nasjonale og internasjonale transportkorridorer, kollektivtransport og knutepunkt for godstransport. Fredrikstad faller under alle disse kategoriene og det var også en av grunnene til at Høyre tok initiativ til en bred løsning om fremtidig trafikkavvikling i Fredrikstad, i bystyret i inneværende periode. Skal man finne gode trafikale løsninger i fremtiden bør disse være lokalt tverrpolitisk forankret samt samkjørt gjennom sentrale politiske føringer. Samtidig er det en bekymring at vedtatte lokale forslag om veiløsninger i liten grad følges opp i det tempoet som er ønskelig på nasjonalt nivå.

Vi behøver betydelige omstillinger også i kommunen for å imøtekomme næringslivets utfordringer. Det sittende borgerlige flertallet har hatt dette som en viktig premiss i sitt politiske virke. Kostnadseffektivitet og rasjonell drift. Vi var i gang med en betydelig endring av kommunens drift før budsjett bruddet i desember 2010. Vi har tatt grep i forhold til eiendomsskatt. Vi bør se nærmere på eiendomsskatt på næringseiendom. Det er en betydelig belastning for enkelte bedrifter og gir mindre rom for utvikling og vekst.

Kommunen står overfor betydelige økonomiske utfordringer fremover. Vi får sannsynligvis ikke mer å rutte med. Det må bety at kommunen i sterkere grad samspiller med private for å få utført oppgaver innen helseområdet, som er en sektor som vil vokse betydelig i årene som kommer. Samtidig som det forebyggende helsearbeidet må fokuseres på i skolen for å forebygge og fremme god helse.

Et fremtidig næringsliv i Fredrikstad er annerledes en det man i dag kjenner. Det vil bli mer internasjonalisert og høyteknologisk. Det er grunn til å tro at vi får sterkere konkurranse fra utlandet i forhold til lønn. I et moderne høyteknologisk samfunn er det viktig å vektlegge fou arbeid i bedrifter og på kommunale arbeidsplasser. Med en etablert høgskole i nærmiljøet er det naturlig å utvikle et samarbeid mellom høgskole, næringsliv og kommunen for å skape kreative arbeidsplasser. Det krever at kommunen i sterkere grad er tilrettelegger, mens næringslivet kan være med i utøvelse av ulike kommunale tjenester der dette er mulig.

Høyre har alltid hatt som mål og redusere regel og skjemaveldet. Spesielt i forhold til næringsutvikling. Vi bør gjennomgå de områdene der kommunen har direkte innflytelse og mulighet til å foreta forenklinger. Vi bør innlede et to-part samarbeid mellom næringsliv og politisk ledelse for å finne de områder næringslivet har spesielle utfordringer, og deretter løse disse der det er mulig. En kommunal velferdsutvikling er avhengig av et næringsliv som er velfungerende. Det skaper trygge arbeidsplasser, men også skatteinntekter til kommunen.

Det er grunn til å tro at kultur, utdanning og forskning samt innovasjon er næringsområder med vekstpotensiale. Samtidig er det nødvendig og ofte kostnadseffektivt å legge vekt på samhandling mellom flere virksomheter.

Som politiker er det viktig å lytte til hva næringslivsaktører forteller. Næringslivet er avhengig av gode rammevilkår. Som politiker er man avhengig av skatteinntekter. Det er åpenbart en felles utfordring. Som politiker har man intet å tjene på et næringsliv som ikke er sunt og tjener penger.

Jeg tror vi er avhengig av å skape møteplasser der politikere og næringsliv møtes. Fredrikstad Utvikling er en slik arena.

Bengt Morten Wenstøb
Bystyrekandidat Høyre

Vi er levende interessert i historie, og vi vet mye går tapt dersom man ikke tar vare på det. Vi vet at barn og barnekultur gjerne kommer lengre ned på prioriteringslisten etter de voksnes ønsker. Vi tror derfor at et eget barnemuseum i Fredrikstad kunne være en inspirasjon til å ta vare på barndommens historie i Fredrikstad. Det gamle Toldstedet har mange av de kvalitetene et barnemuseum kunne ha glede av. Og vi kunne komme på kartet som barnas by.

Å bygge et barnemuseum i en tid der kommunen har en utfordrende økonomi forteller noe om å sette barn på dagsorden og vil samtidig kunne gi ringvirkninger på andre områder som er viktig for barn. Et barnemuseum kan også ha stor betydning for de eldre som erindrer dårligere med årene. Vi har sanserom på sykehjemmene, men hva om de eldre fikk komme inn i et museum der man kjenner igjen gjenstander fra sin egen barndom.

Et barnemuseum kan også gi mulighet for økt forskning om barn og barnekultur. Vi har et aktivt barnevernfaglig forskningsmiljø i byen. Vi har mange spennende kulturarenaer som kulturskolen. Vi har et aktiv miljø for frivillig arbeid blant barn og ungdom.

Mange barn skriver dagbøker, andre skriver på facebook. Begge steder er viktige for å beskrive barns oppvekstmiljøer, og det bør tas vare på for fremtidige generasjoner som en dokumentasjon på hvordan ting var før.

Et barnemuseum bør selvsagt ha et betydelig innslag av leker. Leker som forteller om hva som var viktig før og nå. I så måte er Arne Børresen et godt eksempel på dette med sin modelljernbane i Gamlebyen. Vi er også mange som vokste opp med bilbane og som hadde stor glede av å legge hvetemel i svingene så bilene skulle spinne enda mer.

Vi ser på mennesker som åringer i et tre der hver ring representerer en alder. Et slikt perspektiv gjør at vi alle også har barnet i oss. Det er naturlig å se et barnemuseum i sammenheng med Fredrikstad museum. Selve tilknytningsformen er vi noe usikre på. I Fredriksstad Blad 28. juni 2011 har man en artikkel fra Fredrikstad museum der man har en egen museumskrok tilpasset barn. Vi ønsker å utfordre Fredrikstad museum og kulturutvalget om å se på muligheten for et eget barnemuseum og ikke bare en liten krok i dagens museum.
Vi tror på ideen. Vi har alle vært barn, og vi bør ta vare på vår barndom og barndomshistorie.

Vi sender også utfordringen over til de som lager leker, bøker og selger leketøy. Dere har nå en gylden anledning til å gi Fredrikstads barn en gave. Et eget barnemuseum. De fortjener det. Hver dag hele året støtter de dere gjennom kjøp av gaver som dere enten produserer eller selger.

Bengt Morten Wenstøb og Svein Skahjem

Folk flest har vel observert hvordan Støre utnevner spesialambassadører uten å ta det via Statsråd – det at en utenriksminister velger statsministerens hustru som en av disse, er ikke uproblematisk – nå kan det sikkert hevdes at hun er kvalifisert – men det er ikke poenget – bare det å være så uklok å sette en statsministers hustru i en slik funksjon unntatt fra Statsrådsbehandling, vitner om en ting. Makten ligger fortsatt i de lukkede AP-rom.

Vårt Land hadde en utmerket artikkel om hvilke mennesker fra AP som har besatt funksjoner i departementene. Det fremkom her at sønner og døtre av AP-familier har kommet seg inn i de ulike departementene da de kjenner kodene og har nettverket (les AP-familien) – jeg synes det er skremmende å se at dette tilsynelatende er satt i system. Er det slik vi skal ha det i Fredrikstad også?

Liv og lære er som kjent to forskjellige ting. Når Adecco-saken i Fredrikstad raste som verst i 2008/2009 så ble det avdekket at lærervikarer ikke fikk lønn i henhold til landsomfattende tariff. Hva gjorde AP og Fagbevegelsen for disse? Svaret er – Ingenting. AP og fagbevegelsen syntes tilsynelatende at dette var helt OK. Ikke spør meg om hvorfor – Ap ville faktisk forlenge avtalen med Adecco – Fagbevegelsen holdt helt kjeft. Jeg vil minne om at dette var første gang Adecco ble avslørt for brudd på avtaler – siden når Dagbladet og NRK/TV 2 avslørte at dette også gjaldt konkurranseutsatte sykehjem i Oslo og andre byer kom AP med Martin ”fagbevegelsen” Kolberg og LO på banen.

Nå skulle en vise verden hvor usømmelig de private var. Ja – jeg er helt enig i at det var trist å se hvordan Adecco unnlot å følge avtaleverket – men jammen var det enda tristere å se hvordan Moss kommune – som hadde samarbeidsavtale med LO – Trondheim kommune – som hadde samarbeidsavtale med LO – utnyttet arbeidstakere. I min og Høyres verden skal vi ikke ha slike forhold noe sted – poenget er at liv og lære praktiseres ulikt – og at vanlige folk ikke har noen større trygghet ved et AP-styre støttet av LO, enn om andre partier styrer.

Det som nå opptar mange er at private aktører har dårligere pensjon enn kommunen. Ja det stemmer det, Fredrikstad kommune har en meget god pensjonsavtale – vesentlig bedre enn mange private selskaper. Men alle som arbeider på de ulike sykehjem er faktisk ansatt i Fredrikstad kommune og vil da kunne gå inn i arbeide på et annet sykehjem selv om 2 sykehjem er vedtatt konkurranseutsatt. Hele 10% av ansatte i Fredrikstad kommune går av med pensjon, eller slutter hvert eneste år. Det er ingen grunn til å krisemaksimere. Det vil være nok stillinger til alle som ønsker å fortsette sitt arbeidsforhold med Fredrikstad kommune.

Personlig så forstår jeg ikke redselen for at man løser samfunnsoppgaver via en deling mellom private og kommunalt ansatte. For Fredrikstad kommune så vil det kunne være nyttig å få bekreftet om en driver på beste måte for pasienten/ beboeren og det kan jo hende at noe kan gjøres både billigere og bedre av andre aktører enn Fredrikstad kommune. Fredrikstad kommune omsetter for over 4 milliarder hvert år – ingen må fortelle oss at det ikke er behov for hele tiden å se etter alternative måter å løse arbeidsoppgavene som kommunen har.

Hvis en ser på regjeringen så setter de milliardene i fokus – Høyres slagord ”mennesker ikke milliarder” er derfor et viktig innspill i et Norge hvor mennesket må bli sett. Det at vi som nasjon har ledere som bruker milliarder for selv å komme i posisjon for å oppnå internasjonale stillinger innen FN-systemet, er for folk flest lite tilfredsstillende. Til syvende og sist så er det du som innbygger i Fredrikstad og Norge som skal betale hele gildet – Er du fortsatt til salgs for en rose.

(Også publisert på fredrikstad.hoyre.no, samt sendt aviser)